Været var nydelig, skyfritt og stille og alt gikk bra til vi passerte Lillehammer, men da fløy inn over ett hvitt skylag som lå fra ca 2000 fot og ned til bakken. Dette skylaget lå så langt øyet rakk sørover, og etter kontakt med Oslo Control fikk vi høre at det dekket hele østlandet, men at det fullt mulig å lande på Fornebu ved hjelp av ILS. Men vi skulle til Kjeller, det hjalp ikke oss noe å lande på Fornebu, og da vi nærmet oss Gardermoen ba vi Oslo Radar og lede oss inn over Kjeller så vi kunne ta en titt.
Vi gikk ned i en høyde ca 500 fot over skydekket og fulgte anvisningene fra radaren, og etter en stund sa kontrolløren at vi nærmet oss, og noen minutter etter sa han at vi passerte nord-vest enden av rullebanen. Vi fortsatte på samme kurs og kikket ned i skyhavet, og av og kunne vi se glimt av bakken. Plutselig fikk jeg se et glimt av Lillestrøm togstasjon, og da hadde vi et bra utgangspunkt. Vi svingte brått over på en nord-østlig kurs, og fortsatte og stirre ned etter flere kjennemerker.
Jeg er jo født og oppvokst i området i motsetning til Øystein, så jeg behøvde ikke lange glimtet for å få et "pinpoint". Etter noen sekunder fikk jeg et glimt av bakken igjen og så en vei med midtrabatt, det var en en vei som var slik og det var Alexander Kiellandsgate, og det betydde at vi ikke var kommet til Fetveien enda, den veien går parallelt med rullebanen. Altså svingte vi skarpt til 300 grader som var retningen på rullebanen og begynte å gå ned i skyene. Jeg visste nøyaktig hvor vi var og at det ikke var noen hindringer foran oss. Vi hadde kontakt Kjeller på radio, i tårnet på Kjeller var Kjell Bratlie på radioen, han hadde jeg vokst sammen med på Volla i Lillestrøm. Jeg spurte om han hørte oss, og om det hørtes riktig ut, og han svarte at vi kom riktig inn. Vi var ganske anspent de sekundene nedturen varte, og satt klar til å trekke opp igjen hvis det skulle den minste tvil om foretakendes sunnhet!
Men plutselig begynner vi å få kontakt med terrenget og der dukket rullebanen opp bare 20 meter til høyre, det var bare en rask korreksjon som skulle til og så satt vi på bakken. Da var det bare å takse inn og parkere, og Bratlie kom ned for å hilse på, og spurte om vi var fornøyd med GCA'en på Kjeller , og det var vi jo!!