Testtur med Dakota - Flyhistorier av Leif Lyngby

Skrevet av Leif Lyngby

Hva som kan skje når selv"snille" fly blir presset! II

I 1956 skulle Kjell og jeg pluss en maskinist og en telegrafist, testfly BW-K, den såkalte "Konge-Dakken", En C-47 som var innredet til VIP fly med salongmøbler og et flott toalett bak. Da vi var ferdig med testen lå vi øst for Eidsvoll i ca 4000 fot.

Da fikk vi ideen at vi skulle se hvor sakte vi kunne få flyet til å fly uten å steile. Vi satte ut hjulene og full flaps samtidig som vi trakk av motor og satte full fin pitch på propkontrollen. Etter hvert som farten sank hevet vi nesen for ikke å miste høyde, og etter hvert måtte vi øke motorkraften for å holde høyden mens farten sank under 8o knop. Etter hvert lå vi med høy nese og med nesten full motor med fart ned mot 60 knop. Det var som å balansere på et egg, en merkelig følelse. Vi visste at det var like før steiling, som normalt var en udramatisk ting med C-47, idet den steilet og mistet løftet droppet bare nesa markert ned, gikk inn i et slakt stup, og så var det bare å gi på motor å trekke den ut av stupet. Med sikker høyde var det som sagt helt udramatisk.

Men vi fikk oss en overraskelse! Plutselig dropper den høyre vingen, og vi havner nesten helt over på ryggen. Da ble fart i oss, gasshåndtakene tilbake, fullt motsatt sideror av spinnretningen og fikk stoppet rotasjonen, Vi var da i et bratt stup som vi forsiktig trakk oss ut av og kunne flate ut og gi på motor igjen. Det var ikke behagelig å havne på rygg i et såpass stort fly, og etter å ha diskutert hvorfor BW-K steilet på denne uvanlige måten, kom vi til at det kunne ha sammenheng med det flotte toalettet i mahogni helt bak i flyet. Det ble mer baktungt, spesielt når det ikke var passasjerer fremme, og tyngdepunktet (CG) var flyttet bakover.

På den tiden var radioene krystallstyrt, det betydde at vi måtte ha ett sende- og ett mottakerkrystall for hver kanal. Det var ikke mulig å sette opp så mange kanaler vi trengte på f.eks en Paris-tur, så telegrafisten måtte skifte krystaller underveis etter behov. Det var mange frekvenser som var nødvendig, for regionkontrollen, innflygings-kontrollen, GCA og tårnfrekvensene til destinasjonene samt eventuelle alternativer. Telegrafistene hadde en flat finerkasse hvor krystallene var satt opp i system så det skulle være lett å finne de riktige, det var også hans ansvar at vi hadde de riktige krystallene med oss.

Grunnen til at jeg nevner dette er at den kassen sto åpen på telegrafistens bord da vi gikk på rygg!! Resultatet var selvfølgelig at kassen tippet rundt, og etter å ha tømt seg for innhold, havnet på gulvet.Maskinisten og telegrafisten lå på alle fire og lette etter krystaller i alle kriker og kroker, mens de lyste dommedag over de idiotene som satt fremme og eksperimenterte med deres liv som innsats.

Vi var mildt sagt ikke videre populære i de kretser.En annen episode med krystaller var på en FN tur med post til Gaza.Da skulle vi fly ruten Barkaby(Stocholm), Værløse(København), Orly(Paris) og Napoli.Da vi nærmet oss Barkaby ble vi sendt over til GCA da det var lavt skydekke og regnvær. Vi kalte opp GCA men fikk ikke noe svar, da sa telegrafisten at vi hadde bare hadde to mottaker krystaller og ikke noe sendekrystall! Da kalte GCA oss opp og sa at hvis vi hørte ham skulle vi svinge 90 grader venstre, hvilket vi øyeblikkelig gjorde. Da han så vi reagerte overtok han kontrollen og tok oss ned gjennom skyene til en safe landing.