Under en større øvelse i Nord-Norge sommeren 1952, fikk jeg i oppdrag å fly noe materiell fra Værnes til Bodø. Turen ble utført med et Norseman sjøfly som var stasjonert i Hommelvik.
Med meg foruten maskinist Isumsvollen, hadde jeg min kullkamerat Asmund Strand, som til vanlig fløy foto-Spitfire.
Turen nordover gikk i flott sommervær nordover langs Helgelandskysten, som er et syn med sine tusener av øyer og krystallklart vann. Der fartøyer lå for anker kunne en mange steder se ankeret på bunnen, det virket som fartøyet svevde i luften.
Etter en tur på to og en halv time landet vi i Bodø indre havn, og takset inn til en flytebrygge. Der ventet kaptein Karsten Harr på oss og overtok ansvaret for lasten vi hadde med, han ordnet også med bensinfylling så vi kunne starte etter å ha spist middag på Norrøna Hotell.
Men da vi etter å ha spist var ombord i flyet for å klargjøre for returen, kommer Harr løpende ned på flytebrygga.
Flyhavari i Svolvær
Han fortalte at det hadde vært et flyhavari med en Fairchild Cornell i Svolvær, og ba om at vi måtte fly dit for å hente flygeren som var hardt skadet.
Harr ble med selv som kjentmann, og vi kastet loss øyeblikkelig. Noen minutter senerevar vi i luften med kurs nordover, og førti minutter senere var vi over Svolvær. Vi fløy over idrettsbanen der havariet hadde skjedd under innflygingen for landing på havna, og der så vi vraket av flyet med de lett kjennelige gule og blå fargene. Etter landing kom det en båt ut til oss med pasienten i en bårekurv, en sykepleier skulle også være med tilbake.
Pasienten var helt inntullet i bandasjer som en egyptisk mumie, under havariet var han blitt slengt gjennom plexiglasset, og hadde store hudavskrapninger i ansiktet. Turen tilbake til Bodø gikk raskt, og pasienten ble avhentet av sykebil. Etter å ha toppet opp tankene kunne vi i kveldingen starte turen tilbake til Hommelvik.
Senere fikk vi høre forhistorien, en mobinnkalt løytnant som var på Bardufoss under øvelsen som pågikk, samt en velferds-major, hadde samme dag fløyet med en Fairchild Cornell fra Bardufoss til Bodø. De skulle være til neste dag så de hadde dratt ned til Hotel Norrøna for å spise. Etter hvert hadde det blitt endel øl og sterkere saker, særlig hadde løytnanten tatt for seg av det flytende.
Majoren hadde gått på toalettet og skulle samtidig ordne rom for natten i resepsjonen. Da han kommer inn igjen var løytnanten borte, men majoren regnet med at han var på toalettet.
Fuglen hadde fløyet
Men etter en stund gikk han på toalettet for å se etter ham uten å finne ham. Da slo en stygg mistanke ned i ham, han ringte flykontrollen, og riktignok:deres Cornell hadde tatt av for en kort stund siden uten at turen var innmeldt.
Før det var gått en time kommer sjokkmeldingen fra Svolvær om at et fly hadde krasjlandet på idrettsbanen der. Flyet hadde sirklet noen ganger før det gikk i bakken mer eller mindre, helst mindre kontrollert. Folk som var på banen hadde skjønt at noe var unormalt, og trukket seg vekk før havariet skjedde, så ingen på bakken ble skadet.
Løytnanten hadde nevnt at han ville tilbake til Bardufoss samme dagen, men det var omgjort. Han hadde tydeligvis ombestemt seg igjen, men i sin omtåkede tilstand havnet han altså i Svolvær.
Det ble vel siste tur som skipper på eget fly!